TEST DEG SELV side 163

Med «partenes stilling» i § 36(2) siktes det til partenes ressurser, som kunnskaper, erfaring, økonomiske evne, avhengighet av hverandre og liknende.

Hvis en aggressiv sønn overtaler sin pleietrengende og psykisk svekkede gamle far til å selge gården til seg, kan det ulike styrkeforholdet mellom dem føre til ugyldig avtale. Det samme gjelder når en næringsdrivende med fagkunnskap om markedet og produktet selger noe til en naiv og kunnskapsløs forbruker.

Ulikt styrkeforhold mellom partene er alene ikke nok til å gjøre en avtale ugyldig. Momentet vil bare være ett av flere som må sees i sammenheng med hverandre når det er spørsmål om en avtale skal kjennes ugyldig.

Forhold ved avtalens inngåelse vil være omstendigheter som var faktiske opplysninger allerede på avtaletidspunktet. Hvis en bilselger vet at bruktbilen har gått 300 000 kilometer, mens kilometerstanden bare viser 100 000, er dette en omstendighet som forelå på avtaletidspunktet. En slik omstendighet kan gjøre avtalen ugyldig etter avtaleloven § 33. Den kan også gi grunnlag for krav etter kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven.

«Senere inntrådte forhold» er forhold som ikke var til stede på avtaletidspunktet, men har oppstått seinere. Et eksempel kan være urimelig lav pris. En leiekontrakt som bestemmer at leien skal være kr 1 000 per år kan ha vært en rimelig leiepris for hundre år siden. Seinere kan prisutviklingen ha ført til at prisen er blitt urimelig lav sett i forhold til vanlig markedsleie. Urimelig lav leiepris er da et senere inntrådt forhold som kan gjøre avtalen ugyldig etter § 36.

Det samme gjelder for eksempel en kunstmaler som har solgt retten til alle framtidige malerier for kr 1 000 per maleri. Hvis kunstneren blir kjent og berømt, kan maleriene hans være verdt 100 000 kroner per maleri. Prisutviklingen er da et senere inntrådt forhold som kan gjøre den opprinnelige avtalen ugyldig etter § 36.